publicerad: 2015
utböling
ut|böl·ing
substantiv
~en ~ar • ⟨nedsätt.⟩ person från annan ort
| Singular | |
|---|---|
| en utböling | obestämd form |
| en utbölings | obestämd form genitiv |
| utbölingen | bestämd form |
| utbölingens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| utbölingar | obestämd form |
| utbölingars | obestämd form genitiv |
| utbölingarna | bestämd form |
| utbölingarnas | bestämd form genitiv |


