publicerad: 2015
utdebitering
ut|deb·it·er·ing
substantiv
~en ~ar utdebitera
| Singular | |
|---|---|
| en utdebitering | obestämd form |
| en utdebiterings | obestämd form genitiv |
| utdebiteringen | bestämd form |
| utdebiteringens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| utdebiteringar | obestämd form |
| utdebiteringars | obestämd form genitiv |
| utdebiteringarna | bestämd form |
| utdebiteringarnas | bestämd form genitiv |


