publicerad: 2015
utkant
ut|kant
substantiv
~en ~er • område nära yttre gräns: i utkanten av staden
| Singular | |
|---|---|
| en utkant | obestämd form |
| en utkants | obestämd form genitiv |
| utkanten | bestämd form |
| utkantens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| utkanter | obestämd form |
| utkanters | obestämd form genitiv |
| utkanterna | bestämd form |
| utkanternas | bestämd form genitiv |


