publicerad: 2015
utportionering
ut|port·ion·er·ing
substantiv
~en ~ar utportionera
| Singular | |
|---|---|
| en utportionering | obestämd form |
| en utportionerings | obestämd form genitiv |
| utportioneringen | bestämd form |
| utportioneringens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| utportioneringar | obestämd form |
| utportioneringars | obestämd form genitiv |
| utportioneringarna | bestämd form |
| utportioneringarnas | bestämd form genitiv |


