publicerad: 2015
utskyld
ut|skyld
substantiv
~en ~er • mest i pl.; ⟨åld.⟩ pålaga, skatt
| Singular | |
|---|---|
| en utskyld | obestämd form |
| en utskylds | obestämd form genitiv |
| utskylden | bestämd form |
| utskyldens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| utskylder | obestämd form |
| utskylders | obestämd form genitiv |
| utskylderna | bestämd form |
| utskyldernas | bestämd form genitiv |


