publicerad: 2015
utsökthet
ut|sökt·het
substantiv
~en utsökt
| Singular | |
|---|---|
| en utsökthet | obestämd form |
| en utsökthets | obestämd form genitiv |
| utsöktheten | bestämd form |
| utsökthetens | bestämd form genitiv |


