publicerad: 2015
uttolkare
ut|tolk·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. ‑tolkarna uttolka
| Singular | |
|---|---|
| en uttolkare | obestämd form |
| en uttolkares | obestämd form genitiv |
| uttolkaren | bestämd form |
| uttolkarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| uttolkare | obestämd form |
| uttolkares | obestämd form genitiv |
| uttolkarna | bestämd form |
| uttolkarnas | bestämd form genitiv |


