publicerad: 2015
vanemässighet
vane·mäss·ig·het
substantiv
~en vanemässig
| Singular | |
|---|---|
| en vanemässighet | obestämd form |
| en vanemässighets | obestämd form genitiv |
| vanemässigheten | bestämd form |
| vanemässighetens | bestämd form genitiv |


