publicerad: 2015
vanmäktighet
van|mäkt·ig·het
substantiv
~en vanmäktig
| Singular | |
|---|---|
| en vanmäktighet | obestämd form |
| en vanmäktighets | obestämd form genitiv |
| vanmäktigheten | bestämd form |
| vanmäktighetens | bestämd form genitiv |


