publicerad: 2015
vanrykte
van|rykte
substantiv
~t • råka i vanrykte få dåligt rykte
| Singular | |
|---|---|
| ett vanrykte | obestämd form |
| ett vanryktes | obestämd form genitiv |
| vanryktet | bestämd form |
| vanryktets | bestämd form genitiv |


