publicerad: 2015
vekling
vek·ling
substantiv
~en ~ar • veklig person
| Singular | |
|---|---|
| en vekling | obestämd form |
| en veklings | obestämd form genitiv |
| veklingen | bestämd form |
| veklingens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| veklingar | obestämd form |
| veklingars | obestämd form genitiv |
| veklingarna | bestämd form |
| veklingarnas | bestämd form genitiv |


