publicerad: 2015
verkning
verk·ning
substantiv
~en ~ar • mest i pl.; särsk. till verka 2
| Singular | |
|---|---|
| en verkning | obestämd form |
| en verknings | obestämd form genitiv |
| verkningen | bestämd form |
| verkningens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| verkningar | obestämd form |
| verkningars | obestämd form genitiv |
| verkningarna | bestämd form |
| verkningarnas | bestämd form genitiv |


