publicerad: 2015
veteranpolitiker
vet·er·an|pol·it·ik·er
substantiv
~n; pl. ~ • till veteran 2 politiker
| Singular | |
|---|---|
| en veteranpolitiker | obestämd form |
| en veteranpolitikers | obestämd form genitiv |
| veteranpolitikern | bestämd form |
| veteranpolitikerns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| veteranpolitiker | obestämd form |
| veteranpolitikers | obestämd form genitiv |
| veteranpolitikerna | bestämd form |
| veteranpolitikernas | bestämd form genitiv |


