publicerad: 2015
veterinär
1vet·er·in·är
[‑ä´r]
substantiv
~en ~er • djurläkare
| Singular | |
|---|---|
| en veterinär | obestämd form |
| en veterinärs | obestämd form genitiv |
| veterinären | bestämd form |
| veterinärens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| veterinärer | obestämd form |
| veterinärers | obestämd form genitiv |
| veterinärerna | bestämd form |
| veterinärernas | bestämd form genitiv |
2vet·er·in·är
[‑ä´r]
adjektiv
~t ~a • veterinär kontroll
| Positiv | |
|---|---|
| en veterinär + substantiv | |
| ett veterinärt + substantiv | |
| den/det/de veterinära + substantiv |


