publicerad: 2015
vettighet
vett·ig·het
substantiv
~en ~er vettig
| Singular | |
|---|---|
| en vettighet | obestämd form |
| en vettighets | obestämd form genitiv |
| vettigheten | bestämd form |
| vettighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| vettigheter | obestämd form |
| vettigheters | obestämd form genitiv |
| vettigheterna | bestämd form |
| vettigheternas | bestämd form genitiv |


