publicerad: 2015
virrighet
virr·ig·het
substantiv
~en ~er virrig
| Singular | |
|---|---|
| en virrighet | obestämd form |
| en virrighets | obestämd form genitiv |
| virrigheten | bestämd form |
| virrighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| virrigheter | obestämd form |
| virrigheters | obestämd form genitiv |
| virrigheterna | bestämd form |
| virrigheternas | bestämd form genitiv |


