publicerad: 2015
viskare
visk·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. viskarna 1 till 1viska 12 ett redskap för rengöring av lopp i eldvapen
| Singular | |
|---|---|
| en viskare | obestämd form |
| en viskares | obestämd form genitiv |
| viskaren | bestämd form |
| viskarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| viskare | obestämd form |
| viskares | obestämd form genitiv |
| viskarna | bestämd form |
| viskarnas | bestämd form genitiv |


