publicerad: 2015
vokativ
vok·at·iv
[våk´‑]
substantiv
~en ~er • ⟨språkv.⟩ ett kasus som används vid tilltal i vissa språk, t.ex. latin
| Singular | |
|---|---|
| en vokativ | obestämd form |
| en vokativs | obestämd form genitiv |
| vokativen | bestämd form |
| vokativens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| vokativer | obestämd form |
| vokativers | obestämd form genitiv |
| vokativerna | bestämd form |
| vokativernas | bestämd form genitiv |


