publicerad: 2015
vredesutbrott
vred·es|ut·brott
substantiv
~et; pl. ~ • till utbrott 2 vrede
| Singular | |
|---|---|
| ett vredesutbrott | obestämd form |
| ett vredesutbrotts | obestämd form genitiv |
| vredesutbrottet | bestämd form |
| vredesutbrottets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| vredesutbrott | obestämd form |
| vredesutbrotts | obestämd form genitiv |
| vredesutbrotten | bestämd form |
| vredesutbrottens | bestämd form genitiv |


