publicerad: 2015
vräkighet
vräk·ig·het
substantiv
~en vräkig
| Singular | |
|---|---|
| en vräkighet | obestämd form |
| en vräkighets | obestämd form genitiv |
| vräkigheten | bestämd form |
| vräkighetens | bestämd form genitiv |


