publicerad: 2015
vuxenhet
vuxen·het
substantiv
~en • till vuxen 1,2
| Singular | |
|---|---|
| en vuxenhet | obestämd form |
| en vuxenhets | obestämd form genitiv |
| vuxenheten | bestämd form |
| vuxenhetens | bestämd form genitiv |


