publicerad: 2015
vägkors
väg|kors
substantiv
~et; pl. ~ väg 1 1kors
| Singular | |
|---|---|
| ett vägkors | obestämd form |
| ett vägkors | obestämd form genitiv |
| vägkorset | bestämd form |
| vägkorsets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| vägkors | obestämd form |
| vägkors | obestämd form genitiv |
| vägkorsen | bestämd form |
| vägkorsens | bestämd form genitiv |


