publicerad: 2015
välbehag
väl|be·hag
substantiv
~et • till behag 2 1väl 1
| Singular | |
|---|---|
| ett välbehag | obestämd form |
| ett välbehags | obestämd form genitiv |
| välbehaget | bestämd form |
| välbehagets | bestämd form genitiv |


