publicerad: 2015
ymnighetshorn
ymn·ig·hets|horn
substantiv
~et; pl. ~ • bildl. i uttr. för riklig förekomst
| Singular | |
|---|---|
| ett ymnighetshorn | obestämd form |
| ett ymnighetshorns | obestämd form genitiv |
| ymnighetshornet | bestämd form |
| ymnighetshornets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| ymnighetshorn | obestämd form |
| ymnighetshorns | obestämd form genitiv |
| ymnighetshornen | bestämd form |
| ymnighetshornens | bestämd form genitiv |


