publicerad: 2015
yrkeskompetens
yrk·es|kom·pet·ens
substantiv
~en ~er yrke 1 kompetens
| Singular | |
|---|---|
| en yrkeskompetens | obestämd form |
| en yrkeskompetens | obestämd form genitiv |
| yrkeskompetensen | bestämd form |
| yrkeskompetensens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| yrkeskompetenser | obestämd form |
| yrkeskompetensers | obestämd form genitiv |
| yrkeskompetenserna | bestämd form |
| yrkeskompetensernas | bestämd form genitiv |


