publicerad: 2015
yrkesutövare
yrk·es|ut·öv·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. ‑utövarna yrke 1 utövare
| Singular | |
|---|---|
| en yrkesutövare | obestämd form |
| en yrkesutövares | obestämd form genitiv |
| yrkesutövaren | bestämd form |
| yrkesutövarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| yrkesutövare | obestämd form |
| yrkesutövares | obestämd form genitiv |
| yrkesutövarna | bestämd form |
| yrkesutövarnas | bestämd form genitiv |


