publicerad: 2015
ytterlighet
ytter·lig·het
substantiv
~en ~er • gå till ytterligheter vidta extrema åtgärder
| Singular | |
|---|---|
| en ytterlighet | obestämd form |
| en ytterlighets | obestämd form genitiv |
| ytterligheten | bestämd form |
| ytterlighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| ytterligheter | obestämd form |
| ytterligheters | obestämd form genitiv |
| ytterligheterna | bestämd form |
| ytterligheternas | bestämd form genitiv |


