publicerad: 2015
åhörare
å|hör·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. åhörarna • lyssnare i publik
| Singular | |
|---|---|
| en åhörare | obestämd form |
| en åhörares | obestämd form genitiv |
| åhöraren | bestämd form |
| åhörarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| åhörare | obestämd form |
| åhörares | obestämd form genitiv |
| åhörarna | bestämd form |
| åhörarnas | bestämd form genitiv |


