publicerad: 2015
åtel
åtel
[å´tel]
substantiv
~n åtlar • del av död djurkropp som placerats ut av människor t.ex. som jaktlockbete
| Singular | |
|---|---|
| en åtel | obestämd form |
| en åtels | obestämd form genitiv |
| åteln | bestämd form |
| åtelns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| åtlar | obestämd form |
| åtlars | obestämd form genitiv |
| åtlarna | bestämd form |
| åtlarnas | bestämd form genitiv |


