publicerad: 2015
återberättande
åter|be·rätt·ande
substantiv
~t ~n återberätta
| Singular | |
|---|---|
| ett återberättande | obestämd form |
| ett återberättandes | obestämd form genitiv |
| återberättandet | bestämd form |
| återberättandets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| återberättanden | obestämd form |
| återberättandens | obestämd form genitiv |
| återberättandena | bestämd form |
| återberättandenas | bestämd form genitiv |


