publicerad: 2015
återkallelse
åter|kall·else
substantiv
~n ~r • till återkalla 1,2
| Singular | |
|---|---|
| en återkallelse | obestämd form |
| en återkallelses | obestämd form genitiv |
| återkallelsen | bestämd form |
| återkallelsens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| återkallelser | obestämd form |
| återkallelsers | obestämd form genitiv |
| återkallelserna | bestämd form |
| återkallelsernas | bestämd form genitiv |


