publicerad: 2015
åtting
ått·ing
substantiv
~en ~ar • ⟨åld.⟩ åttondel
| Singular | |
|---|---|
| en åtting | obestämd form |
| en åttings | obestämd form genitiv |
| åttingen | bestämd form |
| åttingens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| åttingar | obestämd form |
| åttingars | obestämd form genitiv |
| åttingarna | bestämd form |
| åttingarnas | bestämd form genitiv |


