publicerad: 2015
ättika
ätt·ika
substantiv
~n ättikor • ett konserverings- och smaksättningsmedel – I sammansättn. ättik-, ättiks-.
| Singular | |
|---|---|
| en ättika | obestämd form |
| en ättikas | obestämd form genitiv |
| ättikan | bestämd form |
| ättikans | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| ättikor | obestämd form |
| ättikors | obestämd form genitiv |
| ättikorna | bestämd form |
| ättikornas | bestämd form genitiv |


