publicerad: 2015
ökommun
ö|kom·mun
substantiv
~en ~er 2ö kommun
| Singular | |
|---|---|
| en ökommun | obestämd form |
| en ökommuns | obestämd form genitiv |
| ökommunen | bestämd form |
| ökommunens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| ökommuner | obestämd form |
| ökommuners | obestämd form genitiv |
| ökommunerna | bestämd form |
| ökommunernas | bestämd form genitiv |


