publicerad: 2015
ökommun
ö|kom·mun
substantiv
~en ~er 2ö kommun
Singular | |
---|---|
en ökommun | obestämd form |
en ökommuns | obestämd form genitiv |
ökommunen | bestämd form |
ökommunens | bestämd form genitiv |
Plural | |
ökommuner | obestämd form |
ökommuners | obestämd form genitiv |
ökommunerna | bestämd form |
ökommunernas | bestämd form genitiv |