publicerad: 2015
överherrskap
över|herr·skap
substantiv
~et • övervälde
| Singular | |
|---|---|
| ett överherrskap | obestämd form |
| ett överherrskaps | obestämd form genitiv |
| överherrskapet | bestämd form |
| överherrskapets | bestämd form genitiv |


