publicerad: 2015
överhöghet
över|hög·het
substantiv
~en ~er 1över 2 höghet
| Singular | |
|---|---|
| en överhöghet | obestämd form |
| en överhöghets | obestämd form genitiv |
| överhögheten | bestämd form |
| överhöghetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| överhögheter | obestämd form |
| överhögheters | obestämd form genitiv |
| överhögheterna | bestämd form |
| överhögheternas | bestämd form genitiv |


