publicerad: 2015
överklivning
över|kliv·ning
substantiv
~en ~ar • särsk. det att en fras fortsätter från en versrad till nästa
| Singular | |
|---|---|
| en överklivning | obestämd form |
| en överklivnings | obestämd form genitiv |
| överklivningen | bestämd form |
| överklivningens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| överklivningar | obestämd form |
| överklivningars | obestämd form genitiv |
| överklivningarna | bestämd form |
| överklivningarnas | bestämd form genitiv |


