publicerad: 2015
överkucku
över|kucku
substantiv
~n ~ar • ⟨vard.⟩ högsta ledare
| Singular | |
|---|---|
| en överkucku | obestämd form |
| en överkuckus | obestämd form genitiv |
| överkuckun | bestämd form |
| överkuckuns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| överkuckuar | obestämd form |
| överkuckuars | obestämd form genitiv |
| överkuckuarna | bestämd form |
| överkuckuarnas | bestämd form genitiv |


