publicerad: 2015
överlägsenhet
över|lägsen·het
substantiv
~en • till överlägsen 1,2
Singular | |
---|---|
en överlägsenhet | obestämd form |
en överlägsenhets | obestämd form genitiv |
överlägsenheten | bestämd form |
överlägsenhetens | bestämd form genitiv |