publicerad: 2015
överlägsenhet
över|lägsen·het
substantiv
~en • till överlägsen 1,2
| Singular | |
|---|---|
| en överlägsenhet | obestämd form |
| en överlägsenhets | obestämd form genitiv |
| överlägsenheten | bestämd form |
| överlägsenhetens | bestämd form genitiv |


