publicerad: 2015
övermakt
över|makt
substantiv
~en ~er 1över 2 makt 1
| Singular | |
|---|---|
| en övermakt | obestämd form |
| en övermakts | obestämd form genitiv |
| övermakten | bestämd form |
| övermaktens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| övermakter | obestämd form |
| övermakters | obestämd form genitiv |
| övermakterna | bestämd form |
| övermakternas | bestämd form genitiv |


