publicerad: 2015
övermäktighet
över|mäkt·ig·het
substantiv
~en övermäktig
| Singular | |
|---|---|
| en övermäktighet | obestämd form |
| en övermäktighets | obestämd form genitiv |
| övermäktigheten | bestämd form |
| övermäktighetens | bestämd form genitiv |


