publicerad: 2015
överstelöjtnant
överste|löjtn·ant
[‑löj´tnant]
substantiv
~en ~er • officer med en hög grad
| Singular | |
|---|---|
| en överstelöjtnant | obestämd form |
| en överstelöjtnants | obestämd form genitiv |
| överstelöjtnanten | bestämd form |
| överstelöjtnantens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| överstelöjtnanter | obestämd form |
| överstelöjtnanters | obestämd form genitiv |
| överstelöjtnanterna | bestämd form |
| överstelöjtnanternas | bestämd form genitiv |


