publicerad: 2015
överväxling
över|växl·ing
substantiv
~en ~ar • t.ex. vid stafettlöpning
| Singular | |
|---|---|
| en överväxling | obestämd form |
| en överväxlings | obestämd form genitiv |
| överväxlingen | bestämd form |
| överväxlingens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| överväxlingar | obestämd form |
| överväxlingars | obestämd form genitiv |
| överväxlingarna | bestämd form |
| överväxlingarnas | bestämd form genitiv |


