publicerad: 2015
återerövring
åter|er·övr·ing
substantiv
~en ~ar återerövra
| Singular | |
|---|---|
| en återerövring | obestämd form |
| en återerövrings | obestämd form genitiv |
| återerövringen | bestämd form |
| återerövringens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| återerövringar | obestämd form |
| återerövringars | obestämd form genitiv |
| återerövringarna | bestämd form |
| återerövringarnas | bestämd form genitiv |


