publicerad: 2015
absurditet
ab·surd·itet
[‑ite´t]
substantiv
~en ~er absurd
| Singular | |
|---|---|
| en absurditet | obestämd form |
| en absurditets | obestämd form genitiv |
| absurditeten | bestämd form |
| absurditetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| absurditeter | obestämd form |
| absurditeters | obestämd form genitiv |
| absurditeterna | bestämd form |
| absurditeternas | bestämd form genitiv |


