publicerad: 2015
allmänpolitiker
all·män|pol·it·ik·er
substantiv
~n; pl. ~ allmänpolitik
| Singular | |
|---|---|
| en allmänpolitiker | obestämd form |
| en allmänpolitikers | obestämd form genitiv |
| allmänpolitikern | bestämd form |
| allmänpolitikerns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| allmänpolitiker | obestämd form |
| allmänpolitikers | obestämd form genitiv |
| allmänpolitikerna | bestämd form |
| allmänpolitikernas | bestämd form genitiv |


