publicerad: 2015
amulett
amul·ett
[‑et´]
substantiv
~en ~er • magiskt skyddsföremål
| Singular | |
|---|---|
| en amulett | obestämd form |
| en amuletts | obestämd form genitiv |
| amuletten | bestämd form |
| amulettens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| amuletter | obestämd form |
| amuletters | obestämd form genitiv |
| amuletterna | bestämd form |
| amuletternas | bestämd form genitiv |


