publicerad: 2015
animositet
anim·os·itet
[‑ite´t]
substantiv
~en • ovilja, fiendskap
| Singular | |
|---|---|
| en animositet | obestämd form |
| en animositets | obestämd form genitiv |
| animositeten | bestämd form |
| animositetens | bestämd form genitiv |


