publicerad: 2015
auskultering
auskult·er·ing
substantiv
~en • till auskultera 1,2
| Singular | |
|---|---|
| en auskultering | obestämd form |
| en auskulterings | obestämd form genitiv |
| auskulteringen | bestämd form |
| auskulteringens | bestämd form genitiv |


