publicerad: 2015
auskultation
auskult·at·ion
substantiv
~en ~er • till auskultera 1,2
| Singular | |
|---|---|
| en auskultation | obestämd form |
| en auskultations | obestämd form genitiv |
| auskultationen | bestämd form |
| auskultationens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| auskultationer | obestämd form |
| auskultationers | obestämd form genitiv |
| auskultationerna | bestämd form |
| auskultationernas | bestämd form genitiv |


